Manifestet

Alle som jobber med opplæring, undervisning og læring har en bagasje, ubevisst eller bevisst, av verdier og holdninger som ligger til grunn for det man gjør. Objektivitet og verdinøytralitet finnes ikke i en verden hvor mye handler om interaksjon mellom mennesker.

Jeg har samlet noen hovedpunkter fra boken i dette «manifestet»; syv prinsipper for en gnistrende undervisning. Ikke fordi de syv punktene representerer en fasit, men fordi jeg synes leseren har krav på å vite hva som ligger bak de 275 sidene. Har du meninger om dette? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Manifest for framtidens skole:

Syv prinsipper for en gnistrende undervisning

# 1 – Både lærere og elever er gode nok som de er, og trenger ikke forbedres

Forbedringstvangen som gjennomsyrer både skolen og samfunnet kan virke lammende på læringsarbeidet. Den skaper stress og avmakt, og mange går rundt og føler seg utilstrekkelige. Hvert enkelt menneskes egenverdi må ligge fast. Selvsagt skal både lærere og elever tilegne seg ny kunnskap og lære nye ferdigheter, men dette må skje på et fundament av trygghet. La oss starte hver dag med å si til hverandre: Du er god nok som du er – du er verdens beste til å være akkurat deg.

# 2 – Undervisningen må favne 100% av elevene

I tidligere tider var det et naturlig og ønsket frafall i skolesystemet: Noen gikk ut av skolesystemet og inn i arbeidslivet etter framhaldsskole, realskole og gymnas. I vår tid finnes ikke dette arbeidsmarkedet, og den som ikke fullfører videregående vil ha store problemer med å få seg jobb. Derfor må man i alle enkelttimer, perioder og skoleår ha som mål å favne alle elevene som deltar – ikke bare 80% av dem. Det betyr ikke at man alltid lykkes, at man når målet, men at når man velger undervisningsopplegg, metodikk og organisering av undervisningen, må man spørre: Favner dette alle elevene jeg har ansvar for, eller bare noen av dem?

# 3 – Lærerne må få tilbake definisjonsmakten for hva som er god undervisning

Skoleforskere og politikere på lokalt og nasjonalt nivå har sterke meninger om skole og undervisning. Hverken forskningsrapporter eller ideologisk funderte betraktninger kan si hvilken pedagogisk løsning som er den beste for én bestemt elev eller elevgruppe i en gitt situasjon. En erfaren og kompetent lærer, som har tusenvis av undervisningstimer i bagasjen, vil vite det. Ville man akseptere at lokale helsepolitikere instruerte en lege om hvordan han skulle gjennomføre en operasjon? Nei. Selvsagt skal heller ikke skolepolitikere få instruere lærerne om hvordan de skal gjennomføre undervisningen. Skoleforskerne som opptrer som omreisende emissærer på forskningens vegne må begynne å interessere seg for den virkeligheten som faktisk finnes rundt om i de tusen klasserom. Lærerne selv må rette ryggen, tørre å heve stemmen og si høyt det de sier seg imellom.

# 4 – Bruken av tallkarakterer og andre rangeringer av elevene må reduseres radikalt

I vår tid er ikke skolens primære oppgave å sortere elevene, men å gi alle elevene tilpasset opplæring. Det burde dermed være mye mindre behov for tallkarakterer og andre skalaer som rangerer elevene innad i en gruppe. Elevene trenger å få vite om de har fått til en oppgave eller lært det de skal lære, men de trenger ikke vite om de er «best» eller «dårligst» i klassen. Læringen er størst gjennom deltakelse i en gruppe hvor alle opplever å lykkes, hvor alle opplever mestring.  Systemer som på dag-til-dag-basis produserer tapere ødelegger læringen for enkelte elever, og kan redusere kvaliteten på læringsmiljøet i gruppen.

# 5 – Skolen må åpnes for et mangfold av mennesker og ulike typer kompetanse

En lærer i vår tid skal ha muntlig formidlingsevne som en stand up-komiker, empati og lytteevne som en psykolog og administrativ kompetanse som en mellomleder i en bedrift. Lærerutdanning og videreutdanning bør fokusere på å tilby lærerne denne kompetansen, formidlet av spesialister på de forskjellige områdene. La psykologer undervise i hvordan man gjenkjenner tegn på overgrep hos et barn, la skuespillere holde kurs i presentasjonsteknikk, og forelesere innenfor forvaltning gi opplæring i saksbehandling. (Og la lærerne slippe å dra på endeløse kurs hos mennesker som tenker nesten likt som dem selv og kan omtrent det samme som dem selv).

# 6 – Alle har motivasjon

Alle elever har motivasjon og lyst til å lære. De har for eksempel helt på egen hånd lært seg titusenvis av ord og å delta i komplekse, sosiale relasjoner. Motivasjonen og lærelysten er ikke alltid knyttet til det lærestoffet læreren presenterer. Lærerens oppgave er å finne elevens naturlige motivasjon og lærelyst, møte den, anerkjenne den og stimulere den. Da ligger alt til rette for møter mellom elevens verden og det stoffet og den læringen læreren representerer.

# 7 – Læring er prosess – kunnskap vokser når den deles

Overføringspedagogikken på begraves. Læring skjer ikke først og fremst ved at læreren «overfører» sin kunnskap til elevene, men ved at lærer og elever forsker, utforsker, spør og graver og finner ut ting sammen.

Vil du være med på å forme framtidens skole?

Kjøp boken hos Bokkilden (klikk på bildet):

Bokkildenbanner